Jeg går på apoteket for å hente resepten på KOLS-medisinen min. Den samme innhalatoren som jeg har brukt i tjue+ år. Den lille frøkna bak disken (eller den gamle tanta—det er nesten alltid kvinnfolk), spør om jeg har brukt medisinen før. Jeg svarer bekreftende, at jeg har lang erfaring med KOLS medisiner, og like forbanna begynner hun å lire av seg ei lang lekse om riktig bruk og interaksjoner. Kjære lille diskenspringer, du er ikke legen min, bare selg meg den forbanna medisinen, tenker jeg, men holder kjeft og later som om jeg hører etter.

Når hun endelig er ferdig så legger jeg en pakke Ibux på disken, og så er’a på jernet igjen med hvordan det er uheldig å bruke Ibux med innhalator, osv., osv., osv., også-fucking-videre. Gud hjelpe meg!